Et skråblikk fra tribunenEt euforisk Ullevaal var nok en gang vitne til et magisk øyeblikk, Oljeberget var midt i smørøyet

Vi reiser oss mann for mann
skulder ved skulder
Vi stiller opp gang på gang
tror på et under!

Timene på Glassbaren før kamp på Chateu Neuff var historie, det var også de første 87 minuttene.
87 minutter som var preget av en Islandsk keeper som i beste fall ikke hadde noe han skulle rekke etter kampen.
En nesten ulykke av en Islandsk stopper som kunne endt med en deilig 1-0 ledelse for de norske gutta inn til pause.
Et annulert mål av en kaptein som alltid gir alt for Norge.
Et euforisk norsk publikum ledet ann av felt 228 og 227 med Oljeberget i spissen.
Et gult kort til en frisk Daniel Braathen som aldri blir noen Hollywoodstjerne og som heller aldri skulle vært beskyldt for det.
En betuttet Ola By Riise som kastet notatblokka i gulvet og fikk tilsnakk av dommeren.

Alt var historie...

Tiden sto stille.

John Carew hadde vært på banen i sju små minutter og gjort som Jostein Flo gjorde i den skjebnesvangre kampen i Marseille, han hadde laget kaos.
Nå hadde han også skaffet Norge straffe, en mulighet, et håp og en tro på at drømmen om EM-sluttspill fortsatt skulle ha bein å stå på, for ikke å si pæler..

Moa sto klar, supporterne sto klare, de som turte å se på i hvertfall. Noen av oss sto med ryggen til, andre sto i knestående og ba til høyere makter mens svetteperlene rant nedover pannen. Stemningen var til å ta å føle på, disen av 22 000 mennesker steg opp i luften fra et Ullevaal Stadion i høyspenn..

Ullevaal eksploderer, Moa smekker ballen opp i hjørnet og drømmen lever. I massene på tribunen klemmes det med kjente og ukjente. Tårene triller og stemmen brister på voksne menn. Fotball er mer enn et spill, det er følelser, drømmer, tro, håp og kjærlighet.

Klokka tikker og går og dommeren blåser av etter tre lange tillegsminutter, spillerene tar seiersbølgen sammen med publikum og kvelden får sitt andre klimaks når Drillo bukker og takker i takt med tåretørkingen på tribunen.

Norge, Drillo og oss, det ble nesten for mye..

Nå vendes fokus mot Danmark og slaget i parken, alt kan skje..

Alt for Norge




Logg inn for å kunne kommentere.

   (Ingen kommentarer)